Forskernes øl-oppdagelse vekker oppsikt verden over

Verdens eldste øl har blitt brygget frem på et laboratorium i Australia. Forskeren bak beskriver det som hans største høydepunkt i en 20 år lang karriere. – Et unikt innblikk i historien, sier norsk øl-ekspert.

Et oppsiktsvekkende resultat har nylig funnet veien ut av laboratoriet ved Queen Victoria Museum and Art Gallery i Australia. Nyheten om at verdens eldste øl med en alder på 220 år har blitt produsert, har vakt stor interesse både blant vitenskapsmenn, øl-bryggere og ikke minst øl-drikkere verden over.

Nærmest som en scene fra ølets svar på Jurassic Park, har forskerne på laboratoriet klart å gjenskape den gjærede drikken, som opprinnelig lå lagret i flasker om bord på skipet Sydney Cove. Men bak det eldgamle ølet, ligger en tragisk historie.

Den tragiske dagen i februar

Det viktige britiske lasteskipet var trolig på vei til Australia for å levere forsyninger til militære offiserer ved Port Jackson, da det kom ut for en kraftig storm den 9. februar i 1797. Ifølge historiebøkene så mannskapet til slutt ingen annen utvei enn å forlate skipet like ved Tasmania, da vannet nesten nådde dekk og alt håp om å berge seg videre ved hjelp av Sydney Cove var tapt.

Les også: Anders og Lasse skal sykle 800 mil på 100 dager – helt uten trening

Mannskapet om bord skal i motsetning til båten ha berget, og tatt seg i land på den lille øya Preservation Island. Men kun tre av dem overlevde, etter å ha forsøkt å nå fastlandet ved hjelp av en av skipets redningsbåter.

Det eneste i verden?

Men hvordan er det egentlig mulig å produsere et 220 år gammelt øl? Teorien som ligger bak, er nesten like fascinerende som DNA-uthentingen i den nevnte dinosaurfilmen fra 90-tallet.

Etter at dykkere klarte å hente opp 26 uskadde flasker med øl fra skipsvraket, har prosjektleder David Thurrowgood og et team av eksperter fra Australia, Frankrike, Tyskland og Belgia hatt hendene fulle.

Les også: Den arktiske whiskyens inntog

På laboratoriet har forskerne klart det imponerende stykket å hente ut levende gjær fra innholdet i flaskene, og dyrke dette fram slik at det igjen kan brukes til ølproduksjon.

De 26 flaskene ble hentet opp fra skipsvraket av dykkere.

De 26 flaskene ble hentet opp fra skipsvraket av dykkere.

– Dette startet nærmest som en spøk. Vi tullet med hverandre og sa «kanskje vi kan brygge øl av dette igjen». Selv om det var en samling av seriøse vitenskapsfolk, var det ingen av oss som egentlig hadde særlig tro på at dette var mulig. Men de første undersøkelsene i mikroskopet viste at det var levende gjærceller, og derfra ble det virkelig spennende, forteller Thurrowgood til Divergent.

Til tross for funnet, var det likevel liten tro på at det var mulig å faktisk komme i mål med å fremstille øl av gjærfunnet. Og prosjektlederen erkjenner at han nok ikke hadde gjort oppdagelsen, dersom han hadde lyttet til de andre forskernes spådommer.

Det beste på 20 år

– Heldigvis gjorde jeg ikke det. Og så en dag, etter flere måneder med forsøk, kom meldingen fra laboratoriet. Min første reaksjon var «er du sikker»? Og det var de. De hadde trippelsjekket resultatet. Det tok meg fremdeles et par dager før jeg kunne tro det. Jeg ble mer begeistret for dette enn noe jeg har opplevd i løpet av en tjue år lang karriere ved museet, sier Thurrowgood.

Spøken skulle altså vise seg å være gjennomførbar. Ved hjelp av den over 200 år gamle levende gjærsoppen, har de også klart å brygge et tilsvarende øl som det de mener var i flaskene, ved å ta i bruk gamle bryggemetoder fra tiden skipet sank. Og resultatet skal ikke stå tilbake for noe.

– Det smaker veldig lett og søtt, nesten som en cider. Så vidt vi vet, er dette det eneste førindustrielle øl-gjæret som eksisterer i verden. Altså er det ingen tvil om at det er unikt, sier Thurrowgood.

Innholdet i de over 200 år gamle flaskene viste seg å være mulig å bruke til øl-produksjon.

Innholdet i de over 200 år gamle flaskene viste seg å være mulig å bruke til øl-produksjon.

Flaks og dyktighet

En av Norges fremste øl-eksperter og den første nordmannen som utdannet seg til ølsommelier, Amund Polden Arnesen, sier til Divergent at det ikke er noen lett oppgave teamet har hatt, når de nå har hentet ut gjæret og klart å produsere øl ved hjelp av det.

LIKER DU DENNE SAKEN? FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG FÅ VARSEL HVER GANG VI LEGGER UT NYTT INNHOLD!

– Teknisk sett er dette ganske vanskelig, og noe som krever både flaks og dyktighet. Gjæren trenger forhold som gjør at den overlever så lenge, og i tillegg er det ingen lett oppgave å få den i gang igjen, forklarer han.

– Unikt innblikk i historien

Ifølge Arnesen slår slike prosesser ofte feil fordi ingen av råvarene er de samme i dag som på 1700-tallet. Ikke en gang kornsortene er de samme som man hadde for 200 år siden, noe som gjør det det veldig vanskelig å treffe med oppskriften.

Amund Polden Arnesen håper oppdagelsen skal gi nye verktøy for øl-bryggere.

Amund Polden Arnesen håper oppdagelsen skal gi nye verktøy for øl-bryggere.

– Men dersom de har klart å gjøre alt riktig, så er dette et unikt innblikk i historien, sier eksperten, og legger til at han kjenner til at lignende forsøk har vært gjort både i Skottland og Sverige tidligere.

– Jeg er usikker på om det ble tilsvarende suksess og om man faktisk fikk produsert noe øl. Dersom dette blir et nytt verktøy og en ny måte for bryggere å kunne gjenskape gammelt øl på, så er det utrolig spennende, sier en optimistisk Arnesen.

Ikke til salgs – ennå

Alder er bare et tall, sies det. Men så langt er den nærmeste kjente utfordreren til oppdagelsen med tanke på nettopp alder, en 133 år gammel flaske med Carlsberg som ligger lagret på bryggeriets museum i Danmark.

LES OGSÅ: TORBJØRN HAR BESØKT 121 LAND – UTEN Å BRUKE FLY

Det «nye» ølets framtid er nå under diskusjon, men lite skal tyde på at det havner på det kommersielle markedet med det første. Det til tross for at en rekke bryggerier ifølge Thurrowgood har ytret ønske om å sette i gang produksjonen.

Foreløpig er det kun et fåtall ferdigproduserte flasker tilgjengelig. Og de skal ifølge prosjektlederen selv brukes til videre forskning.

Likte du denne saken? Trykk her og del den med dine venner på facebook!
Ølet, som har fått navn etter øya hvor mannskapet fra lasteskipet karret seg i land og overlevde, skal ifølge Thurrowgood smake nærmest som en cider.

Ølet, som har fått navn etter øya hvor mannskapet fra lasteskipet karret seg i land og overlevde, skal ifølge Thurrowgood smake nærmest som en cider.