Behandlingen har gjort store framskritt, men kunnskapen om hiv er fremdeles liten hos de fleste. – Enkelte avviser deg totalt, og man møter både frykt og fordommer, sier hiv-positive Leif-Ove Hansen.

Han husker den fremdeles godt, selv om det er nesten sju år siden. Dagen da telefonen ringte og beskjeden kom: Du er hiv-positiv. Han var forberedt på det, hadde kjent symptomene på kroppen og visste hva det kunne bety. Likevel beskriver han det som et sjokk da bekreftelsen kom.

– Da jeg oppdaget at jeg var smittet, var jeg under utdanning og skrev bacheloroppgave om hvordan sykepleiere bør ta imot hiv-positive. Jeg begynte å kjenne på symptomene, og fikk mistanke om at det kunne være hiv. Jeg fikk tatt en test og en sykepleier ringte etter ei uke. Det var en dramatisk beskjed å få. Tankene om framtida, hvordan folk kom til å reagere og hvordan det kom til å gå videre i livet, var vanskelige, forteller Leif-Ove Hansen.

Åpenheten

Til tross for beskjeden, ventetida fram mot behandling er likevel det han beskriver som det tøffeste. En uke gikk før han fikk kommet i gang med medisinering. Tiden brukte han blant annet på å fortelle sine nærmeste venner at han var hiv-positiv.

Foreldrene måtte han derimot vente lenger med å fortelle det til.

– Jeg valgte å være åpen om smitten fra første dag, men brukte likevel to år på å fortelle det til mine foreldre. De ble skikkelig redde, og det var rart å skulle ta den opplærende rollen og måtte forklare at jeg ikke skulle dø og at livet ikke var ødelagt, sier 34-åringen.

Livet med hiv

Men hvordan ser livet for en hiv-positiv egentlig ut i 2016? Hansen forteller at han i dag tar én pille hver morgen og er inne til kontroll en gang i året. Dét er alt. Ellers lever han helt som normalt.

Én pille hver morgen. Det er alt som skal til for at hiv-positive Leif-Ove Hansen lever som normalt.

Medisinen han går på gjør at antallet virusceller i blodet er svært få. I tillegg til å hindre symptomene og virusets utvikling, bidrar medisineringen til at han selv ikke lenger kan smitte andre.

– Hiv-medisinering i dag sammenlignet med for ti år siden, er helt annerledes, påpeker han.

Holdninger på stedet hvil

Men selv om medisineringen har hatt store fremskritt, har kunnskapen og holdningen blant folk flest ifølge Hansen ikke hengt med på utviklingen. For selv i dag opplever hiv-positive at enkelte skyver dem unna og at man blir uglesett fordi man forteller at man har hiv.

Les også: Norge topper statistikken for testikkelkreft. Ingen vet hvorfor.

– Mange har fremdeles dårlige holdninger til viruset, noe som gjør det vanskelig å komme ut med at man er smittet. Du blir den som blir nødt til å forklare alt. Enkelte avviser deg totalt, og man opplever ofte at rullegardina går ned hos folk de første minuttene etter at man forteller det. Mange sitter med et helt feil bilde av hva hiv er, og en helt feil innstilling når det kommer til både smitte og hvordan det påvirker kroppen. Som smittet opplever man at andre har både frykt og fordommer, og det er mye dårlig kunnskap om smitten, forteller Hansen.

Lang vei å gå

Han tror det fremdeles vil ta tid før bildet som flertallet har av hiv endrer seg, men mener at jo mer man klarer å snakke om hvor god behandlinga har blitt, jo bedre blir det.

– Veien er lang for å folk til å forstå at man er trygg så lenge den smittede er under god medisinering. Enkelte vil fremdeles ikke fortelle at de er smittet, men de fleste deler nok diagnosen med sine nærmeste i dag, og så stopper det kanskje der. Det å være åpen imot noen som står deg nær, er viktig, særlig for deg selv og trygghetsfølelsen. En av grunnene til at mange ikke vet at folk lever med hiv, er at medisineringen i dag er så bra. Du lever med viruset i kroppen, men viderefører det ikke til andre, og lever like lenge som de som ikke er smittet, uten at det er synlig på noen som helst måte, sier Hansen som i dag sitter som styreleder i organisasjonen HivNorge.

LIKER DU DENNE SAKEN? FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG FÅ VARSEL HVER GANG VI LEGGER UT NYTT INNHOLD!

Håpet til 34-åringen er at man i framtida kan få en mer normalisert oppfatning av hvordan det er å leve med hiv og at man ikke lenger ser på viruset som noe smittsomt.

– På lengre sikt håper jeg at man kommer så langt at man får en vaksine mot viruset. Men når man kommer dit, er vanskelig å si. I mellomtiden må man bare sørge for at smittetallene går ned og at i alle fall folk innen helsevesenet er godt informert om hva hiv er, sier han.

Over 6000 hiv-positive

Hansen er langt ifra alene om å være hiv-positiv i Norge. Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at det ved utgangen av 2015 var 5843 i samme situasjon. Så langt i 2016 har 197 nye tilfeller blitt registrert. Det betyr at mer enn hver tusende innbygger i Norge er hiv-positiv.

Økningen i 2016 er likevel markant lavere enn det de siste årene har vist, og en stor nedgang fra toppåret i 2008, da 299 tilfeller av smitte ble oppdaget.

Overlege ved infeksjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Frank Olav Pettersen, forteller at utviklingen i medisineringen av hiv-positive har vært som en revolusjon de siste tiårene. Det har bidratt til at færre smittes, men også at livet for hiv-positive i dag er likt det man hadde før man ble smittet.

– At det finnes hiv-behandling som gjør at en person som lever med hiv og starter behandling kort tid etter smittetidspunktet, faktisk kan oppnå tilnærmet vanlig forventet levetid for personer i Norge, er en revolusjon. Fra å være en dødelig sykdom, har hiv blitt en kronisk sykdom. Det har selvsagt fjernet noe av frykten som var forbundet med viruset, men hiv er fortsatt en sykdom som er forbundet med skam og stigmatisering. Mange velger derfor å ikke fortelle at de lever med hiv, sier Pettersen.

Men til tross for en kraftig nedgang i antallet nye tilfeller årlig fra 2008, er ikke overlegen sikker på at tallene er så positive som de kan virke ved første øyekast. Han forklarer at statistikken i realiteten ikke representerer et virkelig fall i antall personer som har blitt smittet innenfor Norges grenser, med unntak av det siste året.

– Antallet hiv-positive innvandrere har falt fra 2008, og forklarer så å si hele fallet i totalt antall nye hiv-tilfeller fra 2008 til 2014. For 2015 er det imidlertid annerledes, for vi så da også et fall i antall nye hiv-tilfeller blant menn som har sex med menn, fra toppåret 2014 med 107 nye tilfeller til 70 i 2015, forklarer Pettersen.

Rask behandling gir store utslag

Mens Leif-Ove Hansen ventet omkring en uke for å komme i gang med medisineringen, er situasjonen ifølge overlegen som regel annerledes i dag. Svaret på en hiv-prøve foreligger oftest samme dag, og man kan starte på medisinering dagen etter.

– Man anbefaler nå alle med hiv å starte behandling med en gang diagnosen stilles, og da faller virusnivået i blodet til under målbare verdier, noe som betyr at man ikke kan overføre hiv til andre. Enkelt sagt, ikke noe virus i blod, betyr ikke virus i sæd eller vaginalsekret, og tilnærmet null smitterisiko. Det er derfor viktig å ha lav terskel for å teste seg om man har hatt ubeskyttet sex med menn eller kvinner som selv har økt risiko for å være hiv-positive, påpeker overlegen.

Selv om utviklingen har vært enorm innen medisinering, har Pettersen tro på at det fremdeles er muligheter for ytterligere framskritt innen behandling, og til og med kurering av hiv-positive.

– Det er realistisk å håpe på. Per i dag stopper man bare produksjonen av nye virus så lenge man tar hiv-medisinene. En person som ikke har målbart virus i blodet på grunn av dagens hiv-behandling, smitter ikke andre. Hiv innebærer dessuten ingen risiko for smitteoverføring, uavhengig av behandling eller ei, ved vanlig sosial omgang, som å hilse på, klemme, kysse, bruke samme toalett og lignende. Behandling reduserer smitterisikoen til nesten null, selv om «null» er umulig å bevise statistisk. Så test deg hvis du har hatt risiko-sex eller brukt urent sprøyteutstyr, få behandling hvis du er hiv-positiv, og be om forebyggende behandling om du har høy risiko for å bli hivsmittet, oppfordrer overlegen.

– Den største suksesshistorien

Generalsekretær i organisasjonen HivNorge, Anne-Karin Kolstad, jobber daglig med oppfølging av hiv-positive i Norge. Hun opplever i likhet med Leif-Ove Hansen at det fremdeles er mange som synes det er svært utfordrende å komme ut med at de er smittet med hiv.

Les også: 90.000 norske menn bruker potenspiller

Kolstad forteller til Divergent at så mange som 98 prosent av de som er smittet i Norge i dag, lever på vellykket medisinering.

Generalsekretær i HivNorge, Anne-Karin Kolstad.

– Fremdeles er det dessverre vanskelig å være åpen dersom man er smittet. Kunnskapen om hiv er lav hos veldig mange, noe som gjør situasjonen utfordrende. Flere kvinner med hiv føder for eksempel barn uten smitte. Det man har klart å utvikle innen hiv-medisinering er nok den største suksesshistorien man har innenfor moderne medisin, mener generalsekretæren.

Håp om større nedgang

Selv om antallet nye tilfeller av hiv-positive minker jevnt fra år til år, vil det fra 1. januar 2017 komme nye virkemidler som HivNorge håper skal gi ytterligere reduksjon i antallet. I oktober i år besluttet Helse- og omsorgsdepartementet ved helseminister Bent Høie (H) at preeksponeringsprofylakse (PrEP), skal bli tilgjengelig også i Norge.

PrEP er hiv-medisiner som gis til hiv-negative for å forebygge en eventuell infeksjon, og kan skrives ut på resept til personer som har risiko for å bli smittet. Eksempelvis om man er i et forhold med en hiv-positiv.

– Dette vedtaket vil kunne bidra til at statistikken bedres ytterligere. Det er vi svært glade for, og det er en sak vi har jobbet lenge med for å få gjennomslag, sier Kolstad.

Likte du denne saken? Trykk her og del den med dine venner på facebook!