– Kosthold er mye mer sammensatt enn at man blir overvektig av å spise fett.

– Tidligere bestod kostholdet mitt av mye brødmat, en del brus og sjokolade, og særlig enkle og store middager med halvfabrikatprodukter som utgangspunkt, forteller Ivar Einarsen.

48-åringen fra Fjell, like utenfor Bergen, sitter i sofaen og beskriver et kosthold som var svært annerledes enn det han har i dag. Fire år har gått siden han valgte å melde seg som deltaker i en studie som skulle endre både hverdagen og livet hans.

I 12 uker ble matinntaket til lokalpolitikeren snudd totalt på hodet. Divergent har tidligere omtalt studien FATFUNC, hvor 20 av de 38 mennene som deltok baserte kostholdet sitt på smør, fløte og fett i 12 uker – og raste ned i vekt.

For Einarsen ble studien starten på et lettere liv.

Deltakerne i studien gikk ned i vekt med en diett preget av mye smør, fløte og mettet fett, uten å øke faren for hjertesykdom. Til venstre: Vivian Veum. Foto: UiB

70 prosent fett

– Jeg har gått ned 30 kilo. Alt skyldes ikke kostholdet, for jeg har i tillegg blitt mer fysisk aktiv. Men det var studien som startet det hele. I dag har jeg mye mer overskudd, blitt sterkere i kroppen og har en helt annen hverdag, sier politikeren som trekker frem erfaringen fra studien ved KG Jebsen senter for diabetesforskning ved Universitetet i Bergen som svært positive.

Med åpent sinn meldte han seg på som deltaker da forskerne bak FATFUNC søkte etter menn med magefedme. Han visste da ingenting om hva som ville skje, eller hvilken av de to gruppene han ville ende i – den med høyfett- eller høykarbohydratkosthold.

LES OGSÅ: 2016 BLE ÅRET NORGE PASSERTE 6000 HIV-POSITIVE. LEIF-OVE ER ÉN AV DEM.

– Jeg ble sjokkert da jeg fikk vite hvor mye fett vi skulle ha i kostholdet vårt. Det var jo over 70 prosent. Jeg gikk inn i det med et åpent sinn, men tenkte samtidig at det hørtes litt for godt ut til å være sant. Men jeg ville se hvordan det gikk, og det var en veldig kjekk studie å være med på. Jeg satt igjen med mye kunnskap om sammensetning av mat, og ikke minst rein mat, sier Einarsen.

Har tatt kontroll

48-åringen forteller om en brå overgang og et kosthold veldig annerledes enn hva han var vant med. Etter en periode med tilvenning, ble han likevel vant med de enorme fettmengdene, selv om store mengder smør bokstavelig talt ble litt mye å gape over.

– Jeg har jo fortsatt med høyfettkosthold etter studien også, men har kuttet en del ned på smøret. Erfaringene gjør likevel at jeg klarer å kontrollere vekta på en helt annen måte enn tidligere. Jeg kjenner kroppen og maten, og vet hva som må til for å gå ned igjen, dersom jeg går opp noen kilo. Jeg har rett og slett tatt kontroll over kroppen og livet, forklarer Einarsen.

Se eksempler på hva deltakerne i de to gruppene spiste nederst i saken

Og i likhet med Veum, har også han fått erfare at et kosthold med mye fett ikke er unisont med overvekt.

– Det er mye mer sammensatt enn at man blir overvektig av å spise fett. For min del har det blitt mye viktigere å holde seg unna kaker og slikt på møter, som det jo blir en del av som politiker, forteller 48-åringen.

Bare ti prosent karbohydrater

Stipendiat ved Universitetet i Bergen, Johnny Laupsa-Borge, er en av dem som stod bak kostholdsplanene som ble fulgt under FATFUNC-studien. Han forteller at det ble utarbeidet mer enn 500 oppskrifter for høykarbohydrat- og høyfettdiettene.

– Felles for alle oppskriftene var at de  hadde en bestemt fordeling av energigivende næringsstoffer. Høyfettdietten skulle inneholde 73 energiprosent fett, 17 prosent protein og ti prosent karbohydrater. I gruppen som fikk mesteparten av energien fra karbohydrater, var fordelingen 30 prosent fett, 17 prosent protein og 53 prosent karbohydrater, sier Laupsa-Borge.

LES OGSÅ: FORSKERNES ØL-OPPDAGELSE VEKKER OPPSIKT VERDEN OVER

Han forklarer videre at det i studien ble lagt opp til et kaloriinntak på rundt 2100 kcal, uavhengig av kroppsvekt og hvilket inntak man tidligere hadde hatt. I tillegg kom energien fra kostfiber og et beskjedent alkoholinntak. På den måten skapte forskerne en ulik grad av energirestriksjon sammenlignet med tidligere hos deltakerne.

En av FATFUNCs mest populære frokoster og lunsjer var denne, servert sammen med 75 gram grønnsaker. Her ligger 35 gram rugbrød med 42 gram smør, 55 gram kokt skinke og 57 gram hvitost på tallerkenen. Foto: Audun Hageskal

Resultatene som følge av dette, overrasket mange. For selv om kalorimengden for enkelte betydde å innta mer energi enn tidligere, gikk vekta og fettprosenten nedover både for deltakerne på høyfett- og på høykarbohydratdiett. I snitt gikk deltakerne på fettdietten ned 11,8 kilo i løpet av forsøksperioden, mens de på høykarbohydratdietten gikk ned 12,2 kilo i snitt. I tillegg gikk fettprosenten ned henholdsvis 6 og 6,6 prosent hos de to gruppene.

LES OGSÅ: NORGE TOPPER STATISTIKKEN FOR TESTIKKELKREFT. INGEN VET HVORFOR.

– Resultatene viste ingen sammenheng mellom endring i energiinntak og endring i mengden av underhuds- eller innvollsfett. Vi fant heller ingen klar assosiasjon mellom vekt- eller fettap og endringer i sirkulerende risikomarkører, slik som LDL-kolesterol.For øvrig kan det nevnes at de av deltakerne som reduserte energiinntaket minst, eller til og med økte det, forbedret i gjennomsnitt sin kroppsammensetning og nivået av risikomarkører i blodet omtrent like mye som de med høyest energirestriksjon, sier stipendiaten.

Kalorier vs. kvalitet

Forskerne bak FATFUNC mener at disse resultatene og funn fra en rekke andre studier utfordrer rådende oppfatninger om ugunstige helseeffekter av et høyt inntak av fett og særlig mettede fettsyrer hos friske individer med et lavt inntak av raffinerte karbohydrater. Da Divergent tidligere omtalte FATFUNC, uttalte Vivian Veum, som også har jobbet med studien, at resultatene gir god grunn til å tro at det bare er et tidsspørsmål før myten om at mettet fett gir overvekt avlives.

Laupsa-Borge legger til at for mange er det ikke nødvendig å redusere kaloriinntaket i betydelig grad for å gå ned i vekt og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.

– Det kan være tilstrekkelig å endre typen matvarer som dominerer kostholdet. For deltakerne i denne studien var fellesnevneren kvalitative endringer i karbohydrat- og fettkildene. Blant annet fjernet vi alle matvarer med tilsatt sukker, og anbefalte i stedet økt inntak av karbohydrat fra grønnsaker og fullkornprodukter, sier Laupsa-Borge, som understreker at dette ikke er noe nytt og helt i tråd med dagens offisielle kostråd. Han påpeker til slutt studiens begrensninger som følge av utvalget (38 menn) og varigheten (3 måneder), og understreker behovet for å undersøke effektene av mettet fett i lengre og større studier.

Lite brød, mye smør

Som eksempel på hva deltakerne i de to gruppene spiste under studien, har vi funnet fram noen av de mest populære oppskriftene i forsøksperioden.

For de som gikk på høyfettdiett var de følgende to blant de mest populære som frokost/lunsj og middag:

Rugbrød med ost og skinke:

½ (35 g) skive rug/speltbrød (av typen dansk rugbrød med surdeig, vakuumpakket)

42 gram smør

45 gram hvitost

57 gram kokt skinke

75 gram grønnsaker/råkost

 

Gryterett med kjøttdeig og hakket tomat:

800 gram grønnsaker

800 gram vanlig kjøttdeig

800 gram hakket tomat

Deltakerne fikk servert 330 gram av dette sammen med 180 gram råkostsalat, 2 spiseskjeer olivenolje og½ spiseskje balsamicoeddik uten tilsatt sukker

For de på høykarbodietten var innholdet følgende i den mest populære frokosten/lunsjen og middagen:

 

Rugbrød med ost og skinke:

2 skiver (144 g) rug/speltbrød

10 gram smør

26 gram hvitost

50 gram kokt skinke

72 gram råkost

1,7 dl jus

 

Kylling med ris og salat:

107 gram brystfilet av kylling uten skinn

10 gram smør

5 gram kokosfett

380 gram kokt ris

140 gram salat

35 gram olje-rømmedressing

2 dl jus

LIKTE DU DENNE SAKEN? FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG FÅ VARSEL HVER GANG VI LEGGER UT NYTT INNHOLD!